Dette er et referansebilde før formørkelsen starter. Selv om hullene er firkantede, blir det runde (solformede) lyse flekker på bakken. Skyggene fra de ulike armene i krysset er like.

Her er formørkelsen så vidt i gang. Ser vi nøye etter på lyset som slipper gjennom hullene, ser vi at de ikke lengre er perfekt runde.

Her er det tydelig sigdform på lyset som kommer gjennom hullene. Det begynner også å bli en liten forskjell på skyggene til armene som går opp/ned på krysset og de som går til høyre/venstre.

Sigdformen er tydeligere og skyggen av armene som går til høyre/venstre er tydelig skarpere enn skyggen av armene som går opp/ned. Sigdformen vi ser er bilder av formen sola har.

Her begynner den firkantede formen på hullene å skape problemer. Men andre steder finnes det mindre hull (mellom hånden og kameraet og på stativet), hvor det blir fin sigdform.

Sola blir stadig mer formørket, noe som sees av sigdformen på lyset som slipper gjennomhullene. I tillegg ser vi at arket ikke er så hvitt som det var i begynnelsen, mengden lys er blitt mindre.

Skyggen av kryssarmene som går fra venstre til høyre, blir stadig skarpere. Ser du nøye etter der armen slutter til venstre, ser du at skyggen ender i en bue opp, som en negativ av de sigdformede bildene av sola.

Siste bilde før den totale fasen i formørkelsen.

Så var formørkelsen over månen er på tur bort fra sola og den andre sida av sola titter fram. Og - de sigdformede bildene har endret retning!

Lysflekkene under et tre er små bilder av sola, akkurat som lyset som kom gjennom hullene i pappkortet. Her ser du formen lysflekkene under et tre har, under en formørkelse.

Det er ikke bare lysflekker som er sigdformede, også skyggene er det! Her ser du hvordan enden av skyggen til krysset bøyer seg på samme måte som sigdformen på lysflekkene. Under er en blomst med mange små blomster (en av de lilla klasene som kan ses på noen av bildene). Hver av småblomstene lager en sigdformet skygge.