Introduksjon
Solur i Norge
Solurtyper
Solur og tid
Solur og matematikk
Norske solur før i tiden
Solur i skolen
Solur du kan lage selv
Bøker om solur
Solurlenker
Uvanlige typer ur
I tillegg til soluret som henger på sørvest veggen på Giedebogården på Sverresborg, har museet flere solur som ikke er stilt ut i utstillingene. Her følger en nærmere beskrivelse av disse.
Sverresborg, Trøndelag folkemuseum
Soluret består av en åttekantet treskive med innskårne klokketall fra 1-12 to ganger langs kanten. I midten av skiva står en loddrett jernpinne som fungerer som viser.
Soluret er opprinnelig fra Soknedal, hvor flere gårder hadde denne typen solur stående som solur i vindu.
Urskiva er i messing og har graverte romertall i en sirkel. Platen har vært delt i to, men er nå loddet sammen. Viseren mangler.
Soluret består av en åttekantet kobberskive med en plate som viser. Viseren skrår med en vinkel på omtrent 65 grader, noe som stemmer med at soluret er fra Røros.
Solur med kompass i en eske av tre. Soluret stilles inn ved hjelp av kompasset. Viseren består av en snor.
Soluret stammer fra svenskekrigen (Karl den 12.).